Samlingen «Økt sosial bærekraft – god business for alle?» var en del av Framtidsuka i Halden. Den ble arrangert i samarbeid mellom Sparebank1stiftelsen Halden, SpareBank 1 Østfold Akershus, Halden kommune og Effektlab.
«Håpløshet er aldri en strategi»
Ordfører Fredrik Holm åpnet med å kalle utenforskap for byens største utfordring: altfor mange haldensere har ikke en jobb å gå til. Han var samtidig tydelig på at problemet ikke kan løses av det offentlige alene.
– Vi har snakket om samarbeid lenge. Nå må vi bli konkrete på hvem som skal gjøre hva, og hvordan det skal hjelpe, sa Holm. Han etterlyste særlig næringslivet, fordi det er der jobbene finnes.
Ordføreren kalte utenforskap et «gjenstridig problem». Det har vokst fram over generasjoner, og det finnes ingen enkle løsninger. Han advarte mot å grave seg ned i statistikken:
– Håpløshet er aldri en strategi. Vi må svare med troverdige mottrekk og fortelle hverandre historiene om det som nytter.
Stiftelsen stiller nye krav
Ida Andberg fra SpareBank 1 Østfold Akershus fortalte at de allmennyttige midlene brukes annerledes enn før. Tidligere gikk mye til korps, idrett og kultur. Nå ser stiftelsene et skifte. Kommunene har strammere budsjetter, og det kommer flere søknader fra både ideelle organisasjoner og kommuner.
Derfor stiller stiftelsen nå tydeligere krav. Prosjektene skal gi en synlig endring over minst tre år, og det som virker, skal videreføres. Samarbeidet med Effektlab skal sikre at gavene faktisk gir varige effekter.
– Vær nysgjerrige og modige nok til å tenke nytt, oppfordret Andberg.
Lise Arvesen fra Effektlab ledet dagen. Hun vistetil at rundt 700 000 mennesker i Norge står utenfor arbeid og utdanning, og at 110 000 av dem er unge. Hun trakk også fram en vurdering fra KS: Norge mangler ikke tiltak. Det vi mangler, er koordinering, noen som ser helheten, og at vi spør dem det gjelder om hva de selv tror vil hjelpe.
Tallenes tale
Statistikkrådgiver Stian Høgestøl i Nav Øst Viken viste at rundt én av fem i Norge mellom 16 og 66 år står utenfor jobb og utdanning. I Halden er andelen nærmere én av fire. Utviklingen i Halden har fulgt landet ellers, bare på et høyere nivå.
Samtidig endrer befolkningen seg. Fram mot 2035 ventes Halden å få rundt 500 færre barn og unge og nesten 1 450 flere innbyggere over 67 år. Høgestøl pekte på at utdanning og utenforskap ofte går i arv, og at tidlig innsats gjennom helsestasjon, barnehage og Nav må tenkes langsiktig.
I panelsamtalen etterpå sa kommunedirektør Roar Vevelstad at tallene ikke er nye, men alvorlige. Hvert tall er et menneske. Han fortalte at kommunen samarbeider tett med Nav og oppsøker næringslivet, men at det offentlige nok må være villig til å gjøre mer i årene som kommer. Høgestøl la til at vi for ofte starter med ny målgruppe og ny metodikk, i stedet for å bygge videre på det som fungerer.
Trening før arbeidstrening
Den andre delen handlet om de unge som står lengst unna arbeidslivet. Her ble to prosjekter presentert.
Ung på dagtid er et samskapingsprosjekt mellom Halden kommune og Kirkens Bymisjon. Virksomhetsleder Hilde Haukelid Freim i Kirkens Bymisjon og Gun Kleve, programleder for områdesatsingen i Halden sentrum, fortalte at det tok nesten et år å få samarbeidsavtalen på plass.
– Når vi starter noe, skal vi gjøre det ordentlig og eie resultatet til slutt. Det må være varig, sa Haukelid Freim.
Tilbudet er for ungdom mellom 15 og 25 år som har vært utenfor skole og jobb i ett til tre år. Mange har tunge livsbelastninger bak seg. De sliter med døgnrytme og oppmøte, har mistet venner og har lav tro på hva de kan klare. Ungdommene får individuelle opplegg på ulike arenaer i byen: kaffebar, kjøkken, utlånssentralen Skattekammeret og Byparken. Det er plass til åtte om gangen, og de første startet i januar. Målet er at de skal tilbake til skole, men det viktigste er at de igjen får tro på at de kan klare det.
Prosjektet finansieres som et spleiselag. Sparebank1 Stiftelsen Halden bidrar med midler over tre år, sammen med BergSparebank og Halden kommune.
St8lt Sarping drives av Sarpsborg 08 i samarbeid med fylkeskommunen. Prosjektleder Mona Brevik beskrev et lavterskeltilbud for unge som har vært hjemme lenge og mistet troen på framtiden. Tilbudet har 15 plasser og startet også i januar. Deltakerne rapporterer selv hvordan dagen har vært, ved å skanne en QR-kode på mobilen. På den måten måles endringen underveis.
– Vi ser hvor lite som skal til for å gå fra ikke å møte opp til faktisk å møte, sa Brevik.
Begge prosjektlederne sa at det langsiktige tilskuddet var avgjørende. Med midler fra stiftelsen turte de å satse. De fikk en trygg grunnmur, kunne senke skuldrene og bygge struktur.
Slik gjør bedriftene det
I dagens siste del fortalte to bedrifter hvordan de jobber med arbeidsinkludering i praksis.
Henrik Norum Johansen, fagleder for lærlinger og lærekandidater ved Kiwi Risum, beskrev hvordan kandidater som «bare skulle sitte litt i kassa» har opplevd mestring med helt andre oppgaver. Rådene hans var konkrete: kartlegg kompetansen i bedriften, lag en opplæringsplan, involver de ansatte og ta imot kandidaten som om det var ditt nye stjerneskudd.
– Jeg har gjort feil på veien. Sett av nok tid til hver enkelt. Det får du igjen ti ganger, sa han.
Martin Nilsen i Retrospillkongen kjøper inn, reparerer og selger retrospill og konsoller. Oppgavene har ulik vanskelighetsgrad, og derfor kan bedriften ta imot folk med svært ulikt utgangspunkt. Flere av de faste ansatte har kommet inn via arbeidstrening. Kandidatene plasseres i en rød, gul eller grønn sone etter hvor de står, og kravene er tydelige hele veien.
– Arbeidsinkludering er i stor grad risikohåndtering. Uten samarbeidet med Nav og de andre partnerne måtte jeg sagt nei til de fleste, sa Nilsen.
Han pekte også på hva som oftest gjør at et forløp ryker. Det er sjelden mangel på potensial. Det er at oppfølgingen brytes, foreksempel når en veileder byttes ut og historikken forsvinner. Rådet hans tilandre bedrifter var enkelt:
– Det kan være skummelt i starten, men bare hiv dere inn i det. Det kan ende med at det blir de beste ansatte du har.
